Laget startet litt fomlende i fotballdelen og ble tatt på senga i møte med noen meget hardtspillende mødre fra J01. De gikk rett i føringa med et sugende langskudd i krysset. Her lukta det Trondheims-Ørn lang vei og vi ble feid av banen med sklitaklinger og strake bein i ren Pondus-stil. Lagleder Suzi hater å tape og gjorde nødvendige grep med lagoppsettet i håndballdelen. Med et blodtoppa lag og en Geir Tveit i kanonslag la vi grunnlaget for seieren med 3 håndballmål. Det kan selvsagt stilles spørsmåltegn ved om det er lov å toppe laget når spillerne bare er 50 år…Her kunne det fort blitt klaging fra gutta på tribunen også om lite spilletid og utviklingsmuligheter for egne foreldre…Det er jo som kjent vanskelig å vite hvem som kan bli virkelig gode når man blir litt eldre om man bare får muligheter 😉 Fort gjort at håndballen mister potensielle oldboystalenter som heller begynner med usunne hobbyer som sjakk, ølbrygging og trombonespill f.eks… 😀 Uansett, kampen var punktert med 3-1 ledelse og basketrunden ble aldri spennede. Å få den ballen oppi kurva er jo som kjent nesten umulig, så her kunne vi bare safe seieren inn.
Med et så tøft prestisjeoppgjør var det godt vi hadde myndige kampledere i Trym og Andreas. Her visste vi at rødkortene satt løst, så til og med Claes holdt seg i skinnet og fulgte dommernes anvisninger uten protester.
